Ingjerd Tjelle – Omsorg eller overgrep? – Fortellinger fra internatlivet i Finnmark

Ingjerd Tjelle kommer og forteller om boken sin “Internatliv: Den unike historien om skoleinternatene i Finnmark”.

I 1940 bodde 2800 av 7900 registrerte skolebarn i Finnmark på skoleinternat. Også i andre land har internatene vært viktig, men det som er spesielt for Finnmark er den voldsomme satsinga over såpass kort tid. Et 50-talls internat ble bygget i en 35 års periode
(1905–40) for svært få mennesker. Dette er unikt, og utgjør en del av Norges historie som er lite kjent. Og som har satt dype spor i mange mennesker.

Ingen andre steder i Europa ble det over en så kort periode – i et så grisgrendtområde – bygget så mange skoleinternater som i Finnmark. Hva drev norske myndigheter til å gjøre denne storstilte, kostbare og helt unike skolesatsinga? Hva ønsket de
å oppnå med å bygge en helt annen skolemodell i nord, sammenlignet med i resten av landet, og gikk det slik de håpet?
Disse spørsmålene er noen av de Tjelle har jobbet med i arbeidet med denne boka som er en oppfølger til boka «Bortsendt og internert – møter med internatbarn» som Tjelle ga ut for over 20 år siden.

Begge bøkene kan lånes hos Sør-Varanger bibliotek.  Bøker av Ingjerd Tjelle hos Sør-Varanger bibliotek

Arrangementet er gratis og åpent for alle. Det er også teleslynge.

De første skoleinternatene ble bygd i grenseområdene i Finnmark på begynnelsen av 1900-tallet. Skoleinternatene ble spydspissen i statens ønske om å gjøre Finnmark og dets mangfoldige befolkning norsk i språk og sinn. Internatene skulle bli markører for norsk kultur, språk og suverenitet i det myndighetene oppfattet som et usikkert grenseland.

Skolene skulle fungere som kulturelt grensevern. Men ønsket om å fornorske befolkningen var bare en side av internatenes misjon, en annen var å få skikk på en svært skral skoleordning i Norges nordligste utpost. Den gamle ordningen med omgangsskole fungerte dårlig i et fleretnisk område med svært spredt bosetning, der kommunikasjonene var elendige og der mange også levde som reindriftsnomader. Staten ønsket å få skikk på skolegangen for ungene i fylket og planla derfor en storstilt utbygging av skoler og internater. Her skulle ungene lære å lese, skrive og regne i et «norsk» miljø. Skolen var slik både et fornorskningsinstrument og et redskap i moderniseringen av Finnmark. Skolene og internatene skulle føre Finnmark ut av fattigdommen og inn i riket.

Ingjerd Tjelle har i boka Internatliv. Den unike historien om skoleinternatene i Finnmark gjort et grundig arbeid med å dokumentere ulike sider ved denne historien. En historie som strakk seg over nærmere 100 år, fra det første internatet sto ferdig i 1905 til det siste stengte sine dører i 1989. I denne perioden hadde flere tusen unger sittet ved skolepultene og sovet på sovesalene på de 21 statlige og 36 kommunale internatskolene som ble reist.

Tjelle har gjort et grundig og omfattende kildearbeid. Hun har gått til kildene i ulike arkiv, hun har brukt personlige beretninger og har intervjuet tidligere elever, lærere og internatpersonell og hun har støttet seg på annen litteratur om tema. Slik har hun satt sammen et bredt bilde av livet på internatskolene – om savn, sorg og omsorgssvikt, men også om glede, samhold, læring og omsorg. Hun forteller om bakgrunnen for hvorfor internatene ble reist og om de politiske og byråkratiske føringene som skulle føre til en opplyst og «norsk» befolkning i Finnmark.
(Artikkel fra Nord-norsk Debatt. Helge Chr. Pedersen, UiT Norges arktiske universitet, campus Alta 25.10.2022)